Stemningsrapport fra Klagenfurt

30 06 2011

Jeg hadde tenkt å sykle en liten tur, den ble lang. Først brukte jeg 45min på å komme meg ut av byen fordi jeg trodde jeg visste hvor jeg var – noe jeg ikke visste. Deretter ute i sykkelløypa skulle jeg ta en snarvei som viste seg å bli 20K omvei.. Det ble en lang tur, håper jeg er uthvilt til søndag 🙂

Registering og henting av startnummer er gjort. Godt å være ute tidlig før hordene kommer og alt tar 100x lenger tid. I morgen er det race-breefing for proffklassen. På kvelden er det pastaparty hvor arrangøren ba meg om å bære det norske flagget. Videre må jeg teste litt svømming. I en uke har jeg hatt en merkelig smerte i høyre skulder og derfor hvilt den. Han som har behandlet foten min, sa det trolig skyldtes svømming i kaldt vann. Jeg får tenke varme tanker å håpe på det beste!

Hotellet er veldig bra, men det er ille varmt. Det er kveldssol og nærmere 30 grader på rommet. Heldigvis er det meldt litt kjøligere vær fremover.
Ang startfeltet i proffklassen er det sterkt. Det blir garantert minst en utøver som kommer under 9-timer. 5.plass kan være det beste å satse på, men jeg styrer uansett ikke de andre. Opprinnelig skulle denne konkurransen være et sted jeg skulle knuse (!) persen min fra Køln i fjor. Med den sesongoppladningen jeg har hatt nå må jeg justere det litt, men gjøre mitt for å komme gjennom en på best mulig måte 😀

Reklamer




Mannen fra månen

29 06 2011

Eller så var han fra en annen planet.. Jeg møtte han i dag, ikke noe jeg håper å gjenta. Dagen startet veldig tidlig med morgenflyet til København kl 6.10 – videre til München og derfra til Klagenfurt.
Godt å ta fly som er fremme nesten med en gang det har lettet – i motsetning til den forrige flyturen: til Kina..

Bagen min var den første som kom ut på båndet, og det samme var sykkelen – tok det som et godt tegn 🙂
På flyplassen i Klagenfurt hadde jeg bestilt henting gjennom Nirvana Europe. Jeg er blitt godt vant og trodde det var en mulighet for at arrangøren kunne fikse transport, men det var det ikke. Info sendt ut på forhånd sa at den/de som skulle hente oss ville være kledd i oransje t-skjorte med firmanavnet på brystet.
Da jeg kom ut med bagasjen, så jeg ingen oransjekledde heller ingen med skilt med mitt eller firmanavnet N-E på. Etter mye om og men fant jeg en godt voksen mann kledd i svart som ikke snakket engelsk. Han viste frem en krøllete lapp hvor mitt navn sto. Fint tenkte jeg, da var jeg trygg..
Han skulle plukke opp en utøver til. Vi ventet og ventet. Jeg så en fyr som gikk ut og kom inn igjen, spurte noen mennesker og forsvant inn på flyplassområdet igjen. «Can someone from Nirvana Europe please come to lost and found» sa de over høytaleren. Han som skulle hente meg løftet ikke på øyelokket engang, Jeg ba han litt ergelig, om å gå til lost and found. Nå var jeg lei av å vente! Han protesterte, men gikk likevel.
OK, for å korte ned litt: omsider kom den ande utøveren – Marius fra Sør-Afrika.

Da vi kom til bilen, tok han bagasjentrallen min. Jeg hjalp til å få sykkelen min opp inn i bilen. Han lukket bakdøra, jeg pekte på bagen min og han smilte.. å ja, den skal også med.
Marius fra Sør-Afrika, var på sin første flytur «overseas». Vi pratet mye om triathlon. Marius sa plutselig, det var ganske lang biltur? Hvor skal du bo? Inne i byen sa jeg.
5-10min senere og sikkert 30min etter at vi dro fra flyplassen, prøvde han å snu bilen. Rygging var heller ikke hans sterkeste side.. Føreren gikk ut uten å si noe og kom tilbake etter noen minutter. Da så jeg plutselig at sykkelbagen min sto ute på plassen sammen med resten av bagasjen.
Jeg skal ikke bo her, sa jeg. Jo, sa føreren. Nei, sa jeg, gikk inn i bilen for å hente papirene mine. Hn sjekket sine papirer og pekte at det sto …. å ja, nei jeg skulle ikke dit. Jeg skulle bo midt i byen, Sandwirth hotell.
Oppgitt, ergelig, sliten, varm, satt jeg meg i bilen med beina høyt og kom etter frem til hotellet mitt 2t etter jeg fikke bagasjen. Taxi hadde tatt meg 10min.





A MacGyver plan..

19 06 2011

Sitat fra Caroline Kolls nettside (hun ble nr 3 i Kina, Weihai): «Just before the start of the race, Norwegian Kristin Lie had made a MacGyver plan with her broken seat post clamp».

Setepinneklemmen som jeg oppdaget var ødelagt rett før start i Kina, må sendes fra Felt-fabrikken i Tyskland. Det er bare en bitteliten del som neppe koster mye, men som er helt essensiell for å kunne feste setet.

Om nøyaktig 2 uker står Østerrike ironman på konkurranseplanen min. Jeg har mine tvil om klemmen kommer før jeg reiser.. Inntil postmannen kommer med pakken fra Tyskland, har jeg latt meg inspirere videre av MacGyver. Forhåpentligvis vil setet holde seg i riktig posisjon: gaffa-teip over – under og på siden.. I tillegg skal jeg sikre med et par tre strips som jeg gjorde i Kina.





Bilder fra pallen

17 06 2011





Konkurranserapport fra Kina

14 06 2011

ITU World Series Long Distance Triathlon in Weihai, China. Det høres ganske skummelt ut, det var det heldigvis ikke 🙂
Det er ganske sikkert at kineserne er litt mer pirkete på regler og har 5x flere løypevakter (!) enn hva jeg har sett tidligere.
Starten gikk kl 9 (kl 3 norsk tid) over distansen 3K svøm – 80K sykling – 20K løping.

På race-breefing et par dager før var det mye snakk om at det trolig ville bli kortere svømming pga temperaturen i havet.
Jeg hadde så å si innstilt meg på 1.5K svøm i steden for 3K. Det ble derfor en liten nedtur da det ble annonsert 1t før start at temeraturen var 15.2 grader så elite kjørte 3K svøm og age-group 1.5K.

En større nedtur fulgte da jeg omtrent i samme øyeblikk som svømmedistansen ble annonsert, ikke trodde jeg kunne stille til start pga en liten knekt seteklemme! Setet mitt ville ikke stå i en fast posisjon, men bare glei ned. Mens mekanikeren jobbet febrilsk med teiping, bruk at strips etc, prøvde arrangøren å fikse en annen sykkel til meg.
Enden på visa var at jeg stilte – ganske skeptisk – til start med egen sykkel på teipet og stripset seteklemme..

Før start var det høytidelig presentasjon og «innmars» bort til svømmestarten. Min oppvarming før start var adrenalin-pumping og stress i forbindelse med sykkelen, samt 800m jogg for å levere et par drikkeflasker i tillegg til tøying. Det var hett og klamt i lufta.

Svømmingen besto av 4 runder a 750m med vending på land. Da startsignalet gikk, løp vi ut i vannet og kastet oss ned. Det var kaldt.. Som alltid blir jeg frasvømt, fra første meter. Det er ganske frusterende. Etter 2 runder ble jeg tatt igjen av de beste gutta med en runde :/ Tankene mine mens jeg svømte, streifet rundt sykkelen og om jeg ville kunne fullføre.


Da jeg endelig kom opp av vannet etter 4.runde og en knapp time senere, var det en lang løpetur bort til syklene.

Sykkelløypa som viste seg å være 22K pr runde, skulle gjøres 4x. Den var teknisk, veldig svingete, småkupert og hadde et par tre lange og en veldig lang bakke. Jeg fant aldri noen god rytme. Flere steder blåste det såpass kraftig at jeg var redd jeg skulle falle av. Den største utfordringen var selvfølgelig sykkelsetet. Jeg hadde ikke troen på at jeg ville kunne fullføre og dermed ble innsatsen deretter. Setet glei lenger og lenger ned, og på siste runden tipper jeg at jeg sto 70% av løypa 🙂

Da jeg endelig kom inn til veksling igjen, var jeg bare glad jeg hadde kommet meg så langt. Jeg satte på kompresjonsstrømper, hvit caps og tok med en gel i hånda.
Arrangøren hadde på forhånd sagt at de kun serverte vann..
Ut i løypa så jeg hun som ledet 100m foran meg. Hun lå en runde foran.. Beina føltes ikke bra, men det gjør de sjelden i starten av en løping. Siden jeg holdt samme fart som teten, tenkte jeg det var greit – hun er en bra løper. Det ble egentlig bare bedre og bedre. Etter ca 1.5K syns jeg at jeg kunne løpe avslappet og etter 5K skjønte jeg at det var mulig å få en andre plass 🙂
Nr 2 Caroline Koll, tok jeg inn på mer og mer og etter 7-8K var jeg forbi, da smatt jeg forbi tet-jenta også. Jeg holdt jevn fart, det gjorde ikke de andre. Japanske Niwata Kiyomi som vant, fortalte etterpå at hun hadde blitt svimmel og at det svartnet i perioder etter at jeg løp forbi. Caroline tapte 5 minutter til meg på siste runden!
Hælen min var grei, ikke bra, men grei.

Underveis i konkurransen fikk jeg i meg – på sykkel: 750ml sportdrikk, 750ml vann, 2.5 energibar og en halv gel
– på løpingen 350ml sportdrikk og 350ml vann + en gel. I tillegg brukte jeg svamper til å kjøle nakke/hodet med. De hadde isbiter 🙂 Det var enormt godt! Det var så kaldt at jeg nesten hyperventilerte hver gang jeg tok en svamp på hodet. Arrangøren hadde gjort en kjempejobb der, med 3 svampstasjoner pr 2.5K! Vi løp 4 runder a 5K med vendepunkt etter 2.5K.

Til frokost før konkurranser liker jeg alltid å spise godt. Før start denne gangen ble det ris/egg/grønnsaksblanding, 2 kokte egg, 2 toast med mye smør og syltetøy samt 1.5 banan. Vinneren i herreklassen satt og gnagde på en powerbar til frokost. Det er enorme forskjeller på hva som spises i forkant av en konkurranse. Jeg prøver å spise så normalt som mulig.

Etter målgang ble det en lang dopingkontroll :/ Jeg trodde jeg var klar med en gang, men klarte bare 60ml mot 90 som vi skulle levere. Det ble mye venting i godt selskap, men shoppingrunden før avslutningsmiddagen røyk på dopingkontoret 😦

Det var stor stas med blomstersermoni ved målgang og premieutdeling på avslutningsmiddagen om kvelden.

This slideshow requires JavaScript.





Kina – det forbudte land..

8 06 2011

Inntil jeg er tilbake fra Kina kommer nyheter her: http://kristinsbackup.blogg.no/
Min egen nettside hos wordpress, twitter, facebook, youtube, og andre farlige sider (!) var stengt av myndighetene i Kina.





I siget, men ikke helt stang inn

6 06 2011

Helgens NorgesCup på Jevnaker endte med 2.plass. Distansen var 1.5 K svømming – 40 K sykling – 10 K løping. Vi hadde strålende solskinn 🙂 Løypene var ganske krevende for både lår og ikke minst foten min. Det beste med dagen var at jeg kom i mål og at foten ikke var verre om kvelden.
I løpet av uka har jeg fått 5 behandlinger på 4 dager. Mobilisering av naprapat samt strøm har gjort underverker!

This slideshow requires JavaScript.