Ironman og NM langdistanse med under 6 dagers mellomrom..

10 07 2011

Eller kan jeg si: fra knapt gangbar til nesten løpende på under 6 dager 🙂
Etter en ironman er beina stive. Dagen etter Østerrike kreket jeg meg opp på sykkelen og tok en liten trilletur med crocs på beina. På tirsdag var cros ersattet med sykkelsko, men på en god dag kunne jeg løpt ved siden av.. Onsdag svømte jeg en liten tur i Sognsvann og la inn litt løping i vannet mens jeg var i gang. Å løpe i Sognsvann er 100x morsommere enn å løpe frem og tilbake i et basseng! All aktivitet var sikkert med under 100 i puls, det var kun for å få en blodgjennomstrømning i beina så jeg skulle bli klar for lørdagen. Torsdag kunne jeg omtrent gå normalt ned en trapp og fredag testet jeg en liten joggetur samt 10x 30s på sykkel. Det kjentes ikke bra 😉

Lørdagen kom med NM i Holmestrand. Jeg jogget 10min før frokost. Det var jogg og ikke rolig løping. Det er en forskjell 🙂
Jeg hadde ikke annen oppvarming enn tøying før start og var vel noe skeptisk. Da jeg fortalte etter løpet i Østerrike at jeg skulle konkurrere på lørdag, ble jeg bare møtt med latter og «gooood luck…»
3K svøm som 2 runder av 1.5 – 80K sykling som 4×20 – og 20K løping som 3×6.6 var dagens meny. Syns egentlig at svømmingen gikk greit, men 14.30 opp av vannet etter første dame er det jo game over før jeg kommer i gang. Prøvde å holde igjen veldig på første runde – men den gikk faktisk raskest. Etterhvert ble det i perioder veldig ensomt og løypa var preget av mye vind. Beina føltes så der, men mye bedre enn dagen før. Det som ikke var bra var at det oppsto veldig farlige situasjoner i sykkelløypa. 3 ganger var jeg sikker på at det skulle gå galt når biler (en av dem med henger) kastet seg ut i veien rett foran meg. 2 steder ble det kollisjon mellom 2 biler pga utøverne i løypa. Jeg syklet med hjertet i halsen noen steder, sånt burde ikke skjedd.
Ut på løping føltes det enormt vamt, sikkert fordi kroppen min ikke var helt med. Det kokte i hodet. Heldigvis var det noen snille sjeler som stilte opp med vannslange og drikke i enden av løpeløypa – for arrangøren hadde ingenting der.
Jeg løp litt slækt hele veien. Det så ut til å kunne bli en 2.plass, men jeg hadde litt lite å hente. Det var på det minste 100m opp. Hadde konkurransen vært dagen etter, hadde det nok gått bra – men hadde konkurransen vært dagen før hadde det max blitt 4.plass.

Vi fikk også laggull: Malin L, Line F og jeg 🙂

Advertisements

Handlinger

Information

One response

14 07 2011
Anne E

Synd at trafikk sikkerhet fortsatt er et issue i norske triathlon konkurranser. Jeg trodde sporten og arrangementene nå var blitt så mye større at både Forbund og Arrangør tok dette på alvor.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: