Fantastisk moro og for en stemning!

9 07 2012

Haugesund fikk vist seg fra sin absolutt beste side i går!  I strålende solskinn med publikum omtrent over alt, var stemningen og folkefesten det beste som kunne skje for at utøvere fra fjern og nær strømmer til arrangementet neste år.  Jeg tipper det blir fulltegnet (1500 deltakere) ganske raskt.  I går var vi drøyt 400.

Jeg hadde noen dager med hangling og lett feber i forkant. I går satt det bare igjen i bihuler, litt slitsomt men helt greit.  Allerede fredag hadde vi pressekonferanse hvor favorittene ble presentert samt de norske håpene 😉  Mary Beth Ellis, Michelle Vesterby, Samatha McGlone, Lisbeth Kristensen.. Store og etablerte navn i TRI-proffenes verden.

Søndagen startet et par timer tidligere enn en vanlig søndag med frokost kl 545. Mye drikke, 3 speilegg, en boks makrell i tomat og 3 skikkelige blingser med peanøttsmør/nugatti/brunos og banan  – nammm 😀 Frokost smaker mye bedre rundt kl 6 enn kl 4 som er oftest tidspunktet for når jeg må spise i forkant av en ironman (med start 6.30).

Det var drøyt 15min å gå til svømmestarten. Her hadde vi levert sykkel og løpesko dagen før.  Påfylling av drikke på sykkelen, sette på sykkelsko, pumpe dekk. Tiden går fort. Jeg liker å komme til starten en drøy time før.  Etter litt lett løping og noen stigningsløp senere, drar jeg på meg våtdrakten.

Klokken 8.00 gikk starten etter «Ja vi elsker» og diverse taler.  20m foran age-group startet proff-feltet av et horn/lur av vikinger i en båt ute på Skeisvannet.

Det var bare å gi gass for ikke å bli svømt ned av hordene bak.  De 1900m gikk OK. Distansen fram til teten var ca som normal.  Ut på sykkel som var en stor runde.  Jeg kjørte gjennom med bil dagen før og syns løypa virket relativt tøff.  I fire bakker var jeg innstilt på å måtte gire ned på lille skiven, men med startnr på ryggen (jepp vi har det på ryggen under syklingen..) var det kun en halv bakke jeg måtte gire så drastisk ned.  Terrenget var rullende så det var viktig å få med seg farten nedover og langt opp i bakken – samt holde trykket over kulen.  Her har jeg et forbedringspotensiale for neste år..

Vi syklet gjennom steder med veldig lite eller lite bebyggelse. Men utenfor et hvert hus og grend langs løypa var folk samlet seg med bjeller og norske flagg. Utrolig moro å få oppleve! Jeg vinket og takket veldig mange som heiet 🙂  Rett før endt sykling, tok jeg igjen Samatha McGlone!   Hun ble nr 2 i proff under VM ironman Hawaii i 2007.  Det er klart hun ikke var i sin beste form, og jeg vet hun har slitt mye med skader de siste årene – men det var moro lell å passere henne.

I løpet av syklingen fikk jeg i meg litt mindre næring enn jeg hadde planlagt på forhånd.  Jeg fikk hold/sting etter en liten time og gulpet flere ganger. Muligens var det sportsdrikken jeg hadde fått som var for sterk, muligens var det noe annet. Jeg var derfor litt forsiktig med å spise, men fikk i meg knapt  2 sjokolade brownies powerbar (240 kcal pr stk) og en halv proteinbar .  Videre begynte jeg å blande ut sportsdrikken med litt vann.  Det ble ca 0.75L drikke pr time.

Ut på løping fikk jeg høre at jeg lå som nr 5 og at det var ca 3 min opp til nr 4. Jeg løp i min fart og tok stadig innpå.  Heiingen nede i målområdet – der passerte vi totalt fem ganger, var elektrisk!  Det var kun de aller største ironmanene i utlandet som kunne måle seg med dette!  Tidligere løpestjerne Bente Landøy sto og heiet på meg. Vi har ikke sett hverandrepå 15 år.  Kåre osnes var på plass og en viktig brikke i arrangørstaben.  Jeg prøvde å peppe de utøverne jeg kjente underveis, spesielt mine flittige elever.  Rasmus Henning gjorde det samme med meg: «Du har slått Samatha McGlone! Kjør på videre», sa han før han føyk forbi og endte på 2.plass.  Da ryggen til nr 4 kom til syne, ble jeg mest konsentert om den.  Hun (Lisbeth Kristensen 1x verdensmester og 2x EM-mester i langdistansetri) snudde seg stadig og avstanden mellom oss forble ca 100m en god stund på siste runde.  1.5-2 km fra mål løp jeg forbi.  Jeg var usikker på om hun ville legge seg rett bak og da prøve å ta meg i spurten, så jeg løp i bra fart inn til mål.  Knapt 1min igjen fikk jeg beskjed om at hun ikke var i sikte bak meg. I mål skilte det et drøyt minutt.  Det er de siste 2km jeg er mest fornøyd med.  Disponering av krefter er ikke min sterke side – jeg kalles ofte en sparer – og kunne lett ha løpt en runde eller 2 til..

Bildet viser de 3 første jentene. Jeg endte på 4.plass og ble beste norske.  Tusen takk for at jeg fikk oppleve det første ironman.com arrangementet i Skandinavia Ivar Jacobsen og Haugesund. I¨ll be back 😀

 

Advertisements

Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: