Som et langt dårlig eventyr

4 11 2014

florida2Ute blåste det katter og hunder, temperaturen viste knapt 4 *C – i Florida! Effektiv temperatur føltes som mange minus.. Jeg tok på meg alt jeg hadde av klær, kastet i meg kakaokopp nr 2 på vei ut i bilen kl 415 etter endt frokost.  Ironman Florida 2014 skulle avslutte en litt «humpete» sesong.  Innsjekkingen gikk fort da jeg ankom startstedet, men posen med sykkelhjelm/klær/startnummer som ble levert dagen før hadde blåst bort.  Hjelmen hadde de klart å redde, det andre var trolig blåst til havs.  Jeg fikk organisert det jeg måtte ha med meg inkl nytt startnr, vindvest osv …

På med våtdrakt. Det hjalp litt på varmen 😀 Jeg trakk badehetta så langt ned i nakken som mulig og løp ned til stranda med sokker på føttene.  Sand blir veldig raskt kald.  Dette var noe jeg lærte på min første ironman i Holland. Hvor alle deltakerne stilte med sokker til start der vi sto og ventet på den kalde sanda.  Min første og siste gang uten sokker 🙂 (Disse fjernes rett før startskuddet går).

Havet virket forlokkende med sine 24 grader, men det var svart og veldig hissig..  Det var bare tiden og veien så jeg kom meg uti og varmet opp noen meter før jeg ble kastet 20m tilbake av en gigabølge.  Det var ganske moro!  Svømte litt nærmere land og peppet den svenske TRI-klanen litt.

florida5 minutter til start – opp på land – så grusomt kaldt!!!!! To minutter senere sier speaker at svømmingen er avlyst av redningsansvarlig. De kan ikke stå for sikkertheten vår i de forholdene.  Det var en kombinasjon av både strømninger og bølger.. Synd, vi er her for ironman, men nå er jeg så kald som jeg knapt har vært før. Vi skal starte med 30s mellomrom fra kl 8.  Jeg løper det jeg har inn på et toalett, men der var det ingen håndtørrer som jeg håpet å varme meg på:/ Varmt vann, et håndkle, hopping og dansing, plastsekk på kroppen – jeg prøvde alt – alt jeg kunne og fikk tilgjengelig av snille toalettbesøkende denne morgenen 😉  Det ble til og med et par autografer jeg måtte skrive der blå på leppende med norsk flagg på brystet.

En time senere følte jeg meg ikke særlig varmere, men hadde polstert meg med plast på lårene og på brystet – i tillegg til sykkeltrøye og vindvest – løse ermer og løse knær, lange sokker og «hårbånd» under hjelmen – samt doble hansker.  Dette viste seg å være helt perfekt ute i sykkelløypa 😀 Så da har jeg lært hva jeg skal ha på meg om det er 4-8*C og kraftig nordavind – til neste gang..

20141104_174859(1)

Før start, da jeg enda var varm og trodde jeg skulle kjøre en ironman – dvs med svømming..

Vi startet med 30s mellomrom.  Det første 7 av jentene var sidet, jeg hadde startnr 69 – og første nr var 50.  Det hadde vært en klar fordel å kunne være av de første.. Etter en drøy time hadde jeg passert 2 herreproffer (!) og 3 (?) jenter.  Det gikk ikke spesielt fort, men jeg visste i allefall at jeg ikke lå sist.  Nå har jeg i ettertid fått vite at allerde etter 14 miles lå jeg på 2.plass 🙂  Tidligere i uka hadde jeg snittet 41 km/t, samme strekket jeg nå lå på knapt 30. Likevel var jeg ved godt mot, sang gladsangene mine og tenkte på å slappe av i overkroppen.

Asfalten rundt vendepunktet var mer enn dårlig.. Det var sprekker som gikk på kryss og tvers. Selv herreproffene som jeg møtte da vi kjørte inn og ut av vendepunktet – satt oppreist på sykkelen.  Det var nok her grunnlaget ble gjort…

20141104_175046

Havet var enormt mye roligere på ettermiddagen. Neste dag var det paddeflatt!

På god vei tilbake og en stund etter det dårlige asfaltpartiet, smalt det plutselig. Bakdekket! Først prøvde jeg å fylle med skum, men hullet var altfor stort.  Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var rask til å få av det limte dekket, men det gikk tilslutt. Problemet var ventilen. Jeg fikk ikke av ventilen på det ødelagte dekket som måtte på for å få inn luft i det nye.  Klokka tikket og gikk.  Et par utøvere stoppet og ville hjelpe.  Ikke før en kar snarrådig tenkte på å skru av sin egen ventil for å hjelpe meg, fikk jeg luft inn og var klar for videre innsats.  Det skulle vært filmet – både det og tidligere på morgenen.

20141104_175139

På vei med rosa crocs. De 3 siste bildene er tatt via videofilm på pc’n så kvaliteten er litt redusert.

Da jeg etter en drøy time til merket at luften hadde minket drastisk i bakhjulet, skjønte jeg at det ikke var min lykkedag.  Etter ca 160K var dekket flatt noe som sannsynligsvis skyldes ventilen.  Da var det bare å tusle langs veien og komme seg hjem (jeg bodde ca 15K fra start – omtrent i løypa).

Et par timer senere tok jeg på meg crocs og olashort for å sykle til starten hvor tingene mine inkl bil, alle klær og mobil var.  Det var mange som syklet fremdeles.  Ingen av disse syklet i allefall raskere enn meg de siste 15km inn – så platehjul og aerodynamiske hjelmer kan ikke alltid konkurrere med rosa crocs 😀

 

Advertisements

Handlinger

Information

3 responses

5 11 2014
- Som et dårlig eventyr... - Sportsmanden

[…] Hele historien om de særdeles tøffe forholdene i Florida kan du lese på bloggen hennes her. […]

15 11 2014
Klart for vintersesongen | Royal Sport vintertriathlon

[…] Ironman-utøverne våre har ikke hatt den beste sesongavslutningen. Stang ut er vel rette betegnelsen og Kristin har beskrevet sin deltakelse i Florida på egen nettside. […]

17 11 2014
Klar for vintersesongen | Royal Sport

[…] Ironman-utøverne våre har ikke hatt den beste sesongavslutningen. Stang ut er vel rette betegnelsen og Kristin har beskrevet sin deltakelse i Florida på egen nettside. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: