30 grader i Arizona!

16 11 2016
IMG_20161112_104047.jpg

Soloppgangen er fantastisk her – hver dag

Jeg befinner meg nå i Tempe i Arizona hvor det arrangeres ironman på søndag.  Ute er det 30 grader, inne står aircondition på 22.

Hjemme er det natt, her er det ettermiddag. Tidsforskjellen er 8t.

Hvorfor gjør jeg denne konkurransen så sent på året, så langt hjemmefra?

Fordi jeg kan!  I Europa er det ingen konkurranser igjen.  I fjor å denne tiden gikk jeg med krykker.   Ofte har jeg hatt sesong fra april til november – fordi jeg kan 😉  Det er alltid moro å konkurrere selvom det å dra så langt alene ikke alltid er like gøy.  Internett og chat er en finfin ting 😀

svømaz-00-04-40-284.jpg

Tempe town 15min før soloppgang

Planen for søndagens konkurranse er «Stay in the moment» noe jeg klarte i Ironman Wales for drøyt 7 uker siden.  Vi er 30 jenter i proklassen og hva de gjør kan jeg ikke bry meg om.

soloppgangazdag4-00-05-59-690-01.jpegLøypa er relativt flat og rask, men tallene på gradestokken og vindforholdene varierer veldig her fra år til år.  I fjor hadde i regn og 16C.  Ja, takk hadde jeg sagt til det fremfor 30 varme 😉  Det gjelder å holde hodet kaldt på alle måter.. Det er en lang dag.  En bråkjekk sykling eller løping vil fort straffe seg med 30min mot slutten – i en sånn varme.

IMG_20161111_082417.jpg

Soloppgangen fra første løpetur.  Siden jeg våkner kl 4 og spiser frokost rundt da, legger jeg inn en liten treningsøkt rundt soloppgang 2-3t senere 🙂

2 ganger tidligere har jeg vært her uten enorm suksess, men heller ikke kollaps.  Ulempen med å konkurrere så sent på året er bl.a at: det er is på vannet hjemme som betyr ingen våtdrakttrening og all sykling må foregå på sykkelrulle.  Da jeg dro hjemmefra var det snø og minusgrader så jeg gir kroppen min noen utfordringer 🙂

sykkelazdag2-00-01-59-74.jpg

Relativt flatt, dårlig asfalt og varmt er stikkord for løypa.

3eeae-mexican_cactus_galleryfull

Cowboykaktus..

 

Vi er midt i ørkenen. I går syklet jeg meg en sightseeingtur og traff noen indianere.  Det var knapt med tenner i munnen og de kunne ikke engelsk.  Jeg spurte etter veien tilbake og de nikket da jeg pekte en vei – men det var feil vei fant jeg ut 1t senere..

Kaktus, skikkelige cowboyfilmkaktuser vokser langs veien.  Det er gøy å få oppleve.  Men om noen tror jeg blir rik på annet enn opplevelser av dette,  må de tro om igjen 😀

#enjoythemoment #fårikkemermoroennvilagersjælIronman-Arizona

Advertisements

Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: