Angsten for å ikke få nok?

12 02 2015
20140812_092721_3

Nicola, OL gull i London, og jeg løp tappert i regnværet i St.Moritz i sommer. Vi justerte ofte treningen etter været og selvfølgelig dagsformen.

Hva er det med utøvere som nærmest får angst om de på kutte eller droppe en økt fordi «livet» kommer i veien?
Triathlonmiljøet bærer preg av at det «å samle timer er det eneste som teller». Jeg syns det er trist at budskapet i miljøet er sånn. Nå vil jeg underskreke at dette gjelder både age-groupere i Norge og internasjonalt..
Nicola Sprig vant OL gull, Lisa Nordén OL sølv, Thorbjørn Sindballe fikk 3.plass i pro Hawaii, Daniella Ryf 2.plass på Hawaii i pro i år, felles for disse og endel andre særdeles gode utøvere er at jeg har trent med dem og de er usannsynlig avslappet til antall timer og får ikke angst om de går glipp av en økt eller tre… De vet at de må lytte til sin egen kropp om de skal nå dit de ønsker, ikke noe skjema eller superplan kan være bestemmende om de ikke vet å tilpasse dette til hverdagen og livet sitt.

Ligg ikke våken å bekymre deg for det du ikke får gjort! Fra http://boskawola.blogspot.no

Her om dagen skrev også Brett Sutton om dette.

Her er et utdrag av det jeg skrev til utøverne mine forrige måned:
……..
Ang treningsbelastning: være realistisk istedenfor drømmende. Døgnet har bare 24t selv for deg og hvert minutt kan ikke fylles med jobb eller trening..
Treningen bør for det meste oppfattes som «morsom» og veien (treningen) bør være minst like viktig som målet (les: konkurransen). Hold fokus på små steg av gangen selv om det virker uendelig langt frem! Vær ærlig med deg selv og gi beskjeder til meg om noe ikke stemmer.. Ikke la det gå 2-4 uker før du sier fra fordi du tenker og tror at det «sikkert går over eller at det ikke er noe». Føles det tungt å trene flere dager på rad og lysten ikke er til stedet etter de 20min, er det kroppen din som prøver å fortelle deg noe. Hør på den! FRI_7556

Det er helt greit å droppe en økt eller tre når det blåser som verst. 30min er mye bedre enn ingenting hvis du har dårlig tid. Ved planlegging av uka f.eks søndag kveld, vil du kunne forhindre en del stress og få mer gjort. Bruk treningsdagboka di til å se alt du har gjort og hvorfor du føler som du gjør akkurat nå (på godt og vondt ;))
Om stress: https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=K4RpOke5Bes It’s all in your head..

Hvis det er en økt du ikke ser frem til fordi du ikke liker den eller tror det skal bli slitsomt, ta det som en utfordring og super trening mot konkurransen(-e) som venter i sommer. Det er veien fremover nå som avgjør hvordan hodet ditt takler det som venter. Puste dypt, se deg selv sterk i forkant, syng en sang, tenk på teknikk. Hvordan vi takler stress er individuelt. Finn det som passer deg best og bruk det når du må! Treningen skal gi deg styrke og selvtillit, ikke motsatt.

Vær flink å trene lett nok på lette økter så kroppen har mulighet og overskudd til de øktene/delene av økter som krever mer. «Negativ splitt» er det beste utgangspunktet under harde økter og konkurranser: avslutte siste del sterkere enn første del. Det krever trening å få dette til, og det er NÅ du har tid til å trene på det 😀 (f.eks 15x30s løp – 30s lett:follow-your-dreams
0.2 økning i fart pr 3 stk, eller første 7 på en fart og siste 8 stk på 0.5km/t raskere, eller 0.1 km/t økning pr drag) Vær flink å klappe deg selv på skulderen når du har gjort så godt du kan selv om det ikke gikk som opprinnelig planlagt. Hvis du ikke har noe pent å si, hold kjeft.. men det skal alltid være mulig å finne noe positivt 😀 Du kan ikke gjøre mer enn så godt du kan..

Gi ikke opp selv om det går i bølgedaler. Ideelt skulle vi ha fremgang fra uke til uke, men livet er ikke ideelt. Hvordan du takler små tilbakefall vil være avgjørende for hvor lett du kommer deg opp på neste nivå (dette gjelder alt i livet..) Gjør ditt beste der du er akkurat nå.

haugesundjmelau

Bildet er fra Haugesund 70.3 i fjor sommer. En super dag på alle måter med idrettsglede på høyeste nivå. Foto: Jørgen Melau

 





Flowswimcamp i helga

18 11 2014

I helgen var vi i allefall 20 særdeles læringsvillige deltakere på svømmecamp hos flowswim.  Vi fikk en grundig innføring i vannets egenskaper samt oppbyggingen av crawl som svømmeart.  Teori og praksis gikk hånd i hånd med ledere både på kanten og i vannet.

Dette var et grunnkurs. Selvom jeg har vært i vann i snart 10 år nå (men kun i voksen alder) er det alltid noe nytt å plukke opp og finslipe på.  Dessuten fikk jeg en glimrende mulighet til å kikke på endel av utøverne mine også som hadde satt av helgen til balanse, flyte- og linjetrening 😀

En videreføring av kurset følger i jan/febr neste år.

20141115_16101020141115_151929_3

 

 

 

 

Crawloppbygging er viktig. Det er essensielt å gå stegene og ikke tro du kan løpe før du kan krabbe 😉

Her er en oppsummering av de ulike trinnene på vei mot crawl.  Denne videoen pleier utøverne mine å studere hver gang de går i bassenget… 😉

Som Brett Sutton messet i sommer: de 3 R’ene er det vi må fokusere på Relax – Rythm – Range

God svøm! Lek dere i vannet som delfiner 😀





Som et langt dårlig eventyr

4 11 2014

florida2Ute blåste det katter og hunder, temperaturen viste knapt 4 *C – i Florida! Effektiv temperatur føltes som mange minus.. Jeg tok på meg alt jeg hadde av klær, kastet i meg kakaokopp nr 2 på vei ut i bilen kl 415 etter endt frokost.  Ironman Florida 2014 skulle avslutte en litt «humpete» sesong.  Innsjekkingen gikk fort da jeg ankom startstedet, men posen med sykkelhjelm/klær/startnummer som ble levert dagen før hadde blåst bort.  Hjelmen hadde de klart å redde, det andre var trolig blåst til havs.  Jeg fikk organisert det jeg måtte ha med meg inkl nytt startnr, vindvest osv …

På med våtdrakt. Det hjalp litt på varmen 😀 Jeg trakk badehetta så langt ned i nakken som mulig og løp ned til stranda med sokker på føttene.  Sand blir veldig raskt kald.  Dette var noe jeg lærte på min første ironman i Holland. Hvor alle deltakerne stilte med sokker til start der vi sto og ventet på den kalde sanda.  Min første og siste gang uten sokker 🙂 (Disse fjernes rett før startskuddet går).

Havet virket forlokkende med sine 24 grader, men det var svart og veldig hissig..  Det var bare tiden og veien så jeg kom meg uti og varmet opp noen meter før jeg ble kastet 20m tilbake av en gigabølge.  Det var ganske moro!  Svømte litt nærmere land og peppet den svenske TRI-klanen litt.

florida5 minutter til start – opp på land – så grusomt kaldt!!!!! To minutter senere sier speaker at svømmingen er avlyst av redningsansvarlig. De kan ikke stå for sikkertheten vår i de forholdene.  Det var en kombinasjon av både strømninger og bølger.. Synd, vi er her for ironman, men nå er jeg så kald som jeg knapt har vært før. Vi skal starte med 30s mellomrom fra kl 8.  Jeg løper det jeg har inn på et toalett, men der var det ingen håndtørrer som jeg håpet å varme meg på:/ Varmt vann, et håndkle, hopping og dansing, plastsekk på kroppen – jeg prøvde alt – alt jeg kunne og fikk tilgjengelig av snille toalettbesøkende denne morgenen 😉  Det ble til og med et par autografer jeg måtte skrive der blå på leppende med norsk flagg på brystet.

En time senere følte jeg meg ikke særlig varmere, men hadde polstert meg med plast på lårene og på brystet – i tillegg til sykkeltrøye og vindvest – løse ermer og løse knær, lange sokker og «hårbånd» under hjelmen – samt doble hansker.  Dette viste seg å være helt perfekt ute i sykkelløypa 😀 Så da har jeg lært hva jeg skal ha på meg om det er 4-8*C og kraftig nordavind – til neste gang..

20141104_174859(1)

Før start, da jeg enda var varm og trodde jeg skulle kjøre en ironman – dvs med svømming..

Vi startet med 30s mellomrom.  Det første 7 av jentene var sidet, jeg hadde startnr 69 – og første nr var 50.  Det hadde vært en klar fordel å kunne være av de første.. Etter en drøy time hadde jeg passert 2 herreproffer (!) og 3 (?) jenter.  Det gikk ikke spesielt fort, men jeg visste i allefall at jeg ikke lå sist.  Nå har jeg i ettertid fått vite at allerde etter 14 miles lå jeg på 2.plass 🙂  Tidligere i uka hadde jeg snittet 41 km/t, samme strekket jeg nå lå på knapt 30. Likevel var jeg ved godt mot, sang gladsangene mine og tenkte på å slappe av i overkroppen.

Asfalten rundt vendepunktet var mer enn dårlig.. Det var sprekker som gikk på kryss og tvers. Selv herreproffene som jeg møtte da vi kjørte inn og ut av vendepunktet – satt oppreist på sykkelen.  Det var nok her grunnlaget ble gjort…

20141104_175046

Havet var enormt mye roligere på ettermiddagen. Neste dag var det paddeflatt!

På god vei tilbake og en stund etter det dårlige asfaltpartiet, smalt det plutselig. Bakdekket! Først prøvde jeg å fylle med skum, men hullet var altfor stort.  Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var rask til å få av det limte dekket, men det gikk tilslutt. Problemet var ventilen. Jeg fikk ikke av ventilen på det ødelagte dekket som måtte på for å få inn luft i det nye.  Klokka tikket og gikk.  Et par utøvere stoppet og ville hjelpe.  Ikke før en kar snarrådig tenkte på å skru av sin egen ventil for å hjelpe meg, fikk jeg luft inn og var klar for videre innsats.  Det skulle vært filmet – både det og tidligere på morgenen.

20141104_175139

På vei med rosa crocs. De 3 siste bildene er tatt via videofilm på pc’n så kvaliteten er litt redusert.

Da jeg etter en drøy time til merket at luften hadde minket drastisk i bakhjulet, skjønte jeg at det ikke var min lykkedag.  Etter ca 160K var dekket flatt noe som sannsynligsvis skyldes ventilen.  Da var det bare å tusle langs veien og komme seg hjem (jeg bodde ca 15K fra start – omtrent i løypa).

Et par timer senere tok jeg på meg crocs og olashort for å sykle til starten hvor tingene mine inkl bil, alle klær og mobil var.  Det var mange som syklet fremdeles.  Ingen av disse syklet i allefall raskere enn meg de siste 15km inn – så platehjul og aerodynamiske hjelmer kan ikke alltid konkurrere med rosa crocs 😀

 





TRI-samling for jenter i alle aldre på Beito

26 09 2013

Siste helgen i oktober arrangerer jeg i samarbeid med How2 TRI-samling for jenter/damer.   Jeg håper og tror vi får til en superbra samling.  Det vil være  hovedfokus på løpeteknikk og svømming samt innlagte bolker med «triathlonteori» :klienmlang2012D

Forrige samling ble det hallelujastemning –  i Haugesund!

http://how2.no/nyheter/egen-triathlonsamling-for-jenter!.aspx  





Siste del av treningsseminaret..

5 12 2012

what doesn't kill you

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er vi kommet til Cecilie Skog! Hun startet med å fortelle om sin tur til Nortdpolen i 2006.

Hvis noen syns det er surt og kaldt her i landet i disse dager, så hadde de minus 51.7 C på turen sin 😉  Det var så kaldt at de måtte holde seg i bevegelse og trekke tunge (!) pulker for ikke å fryse.  Cecilie veide ca 55 kilo, pulken hun trakk veide 125..  Vi fikk høre/se et videoklipp der hun hakket tenner gjennom teltduken etter å ha ligget i isvannet i 12minutter.

Når du har 1000km med isøde foran deg, gjelder det å fokusere på å være til stede her og nå.  På de mest strabasiøse dagene klarte de bare å gå 2.3 km på en dag og da gikk de i en god arbeidsdag.. (8-16t). På grunn av at isen stadig driver i nordområdene, kunne de på det værste oppleve å være 12km lenger fra målet enn da de la seg.  Da gjelder det å ikke miste motet.

Det er lett å trekke paralleler til hverdagen eller til en langvarig konkurranse.  Gjør jobben hver dag, små skritt bringer deg nærmere målet du har satt deg!  Det gjelder å nyte veien mot målet også – det er jo det som er selve livet.. 😉  Uttrykket «What doesn’t kill you makes you stronger», kan være bra å ha i bakhodet av og til.  Sangen er dessuten en av mine «gladsanger» (med Kelly Clarkson)  under trening og konkurranser.  Kommer vi oss opp av bølgedaler, er vi en erfaring rikere og vet å sette mer pris på toppene 😀

Vi fikk se mange videosnutter som jeg filmet, men dessverre ikke får lastet opp her på siden.

Budskapet til Cecilie var å skape rom i hverdagen så vi kan følge drømmene våre.  Drømmer er dyrebare og skal leves fullt ut…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA